Dvalen er over

I snart ett år føler jeg at min indre "Camilla" har ligget i dvale og den slitne, kort-luntede, halv-feite tvillingmammaen har holdt fortet. Det er ikke lett å være mamma, eller pappa heller for den saks skyld. Og det er ikke lett å være ny. Å være ny på ett sted kan være utfordrende nok og litt ensomt. Og selv om fyrverkeriet " Casper og Theo" på alle måter viser meg at jeg ikke trenger å være det så må jeg nok innrømme at jeg har følt meg ganske tom siden jeg ble mamma. For det føles som om Jeg flyttet ut av kroppen min og en mamma flyttet inn. Og hun er for øvrig flere kilo tyngre enn meg så det er liksom derfor jeg ser ut som en potetsekk.

Vel, det skal jeg endre på nå. Det er på tide å komme seg tilbake til virkeligheten. For ikke en gang bjørner ligger i dvale så lenge som  dette;) Nå er jeg den litt patetiske versjonen av meg selv. Hun som småjogger på gulvet samtidig som hun ser på Desperate housewives og børster håret på en gang. Hun som lurer inn 10-12 sit-ups når guttene leker på gulvet. Og jeg er også selvsagt hun som kutter ut brus, sjokolade, potetgull og annet snacks og forventer i aller høyeste grad at alle rundt meg skal gjøre det samme for ikke å friste meg!!! Men det har gått opp for meg at jeg ikke har noen makt over andres kalori-inntak og det irriterer jeg meg grønn over. Da ble jo denne nye livsstilen plutselig så vanskelig...HRMPF!

Men jeg er fast bestemt på å bli supermamma med magiske krefter og endeløs energi så da bør vel kanskje fristende usunnheter bare være a piece of cake. Og, ja så lenge vi snakker om kaker så er hele familien på vei i bursdag om ikke så lenge og da får jeg vel testet ut superevnene mine med det samme. Can I resist?