mye nytt

Her i gården skjer ting i en rasende fart så jeg bruker tvillingene som unskyldning for ca alt jeg ikke får gjort, og da er bloggskriving selvsagt også en av de tingene som har fått lide for deres behov for en mamma som alltid er 100% oppmerksom:)

På ett senere tidspunkt skal jeg overøse bloggen med bilder som  beviser at mine korte turer på do, badet, kjelleren etc, kan få katastrofale og morsomme følger. Å spise aske, rasere kjøkkenet og raide matskapet er noen av Casper og Theos mange påfunn.

De har ikke bare blitt energiske og kreative men også ganske så mye større. De kan både stå og gå litt(med støtte) og for ett par dager siden gikk Theo 4 hele skritt alene. De hopper i sofaen, river dotter av pelsen til katta og prøver febrilsk å omøbelere alt i huset. Spesielt TV. Derfor føler jeg at jeg løper rompa av meg for å holde styr på dem, lage mat og rydde uten å ta av meg så mye som ett gram...er det kanskje mulig at jeg har lagt på meg???? *grøss*

I munnen har de en drøss med tenner og samvittigheten gnager fordi jeg ikke har klart å holde styr på hvem som fikk hvilken tann til hvilken tid, men slik er det vel for alle??? Si at det er slik for alle,,,please!

I allefall kan jeg glede meg over at guttene mine har fylt sitt første år og de fikk masse gaver og penger og oppmerksomhet både før,på og etter dagen sin:) De skravler i vei på sitt uforståelige men ganske så høylytte språk og sier klart ifra når noe er gøy og når det slett ikke er det.

De har fått en forkjærlighet for redningsskøyten Elias og det er ett godt hjelpemiddel når jeg og Stephen er litt trøtte. De har for øvrig også vært i bassenget for første gang og spist sin første pommes frites, og det var jammen like poppis det også.

Nå er det snart tid for at de skal være hos dagmamma(bestemor) og at jeg skal komme meg inn i jobb-form igjen. Selv om jeg gleder meg til å bli Camilla igjen, så kjenner jeg tårene presser på når jeg tenker på at jeg kanskje kommer til å gå glipp av noen av de kommende store øyeblikkene i guttenes utvikling, bare fordi jeg trenger å være meg igjen...en surrealistisk følelse av å være egoistisk, selv om det at jeg jobber heller gagner vår lille familie enn noe annet. Men slik er vel livet for de aller fleste mødre. En hard kneik å komme over, men så absolutt overkommelig <3

Dvalen er over

I snart ett år føler jeg at min indre "Camilla" har ligget i dvale og den slitne, kort-luntede, halv-feite tvillingmammaen har holdt fortet. Det er ikke lett å være mamma, eller pappa heller for den saks skyld. Og det er ikke lett å være ny. Å være ny på ett sted kan være utfordrende nok og litt ensomt. Og selv om fyrverkeriet " Casper og Theo" på alle måter viser meg at jeg ikke trenger å være det så må jeg nok innrømme at jeg har følt meg ganske tom siden jeg ble mamma. For det føles som om Jeg flyttet ut av kroppen min og en mamma flyttet inn. Og hun er for øvrig flere kilo tyngre enn meg så det er liksom derfor jeg ser ut som en potetsekk.

Vel, det skal jeg endre på nå. Det er på tide å komme seg tilbake til virkeligheten. For ikke en gang bjørner ligger i dvale så lenge som  dette;) Nå er jeg den litt patetiske versjonen av meg selv. Hun som småjogger på gulvet samtidig som hun ser på Desperate housewives og børster håret på en gang. Hun som lurer inn 10-12 sit-ups når guttene leker på gulvet. Og jeg er også selvsagt hun som kutter ut brus, sjokolade, potetgull og annet snacks og forventer i aller høyeste grad at alle rundt meg skal gjøre det samme for ikke å friste meg!!! Men det har gått opp for meg at jeg ikke har noen makt over andres kalori-inntak og det irriterer jeg meg grønn over. Da ble jo denne nye livsstilen plutselig så vanskelig...HRMPF!

Men jeg er fast bestemt på å bli supermamma med magiske krefter og endeløs energi så da bør vel kanskje fristende usunnheter bare være a piece of cake. Og, ja så lenge vi snakker om kaker så er hele familien på vei i bursdag om ikke så lenge og da får jeg vel testet ut superevnene mine med det samme. Can I resist?

endelig på eget rom

Etter mange søvnløse netter hvor vi alle 4 har vært hopa sammen i 1 lite rom så kom det til ett punkt hvor vi bare måtte ta steget. Nå måtte småtrolla over på eget rom. Og det gikk jammen fint. Dette var natt nr 2 på det nye rommet og de sov som stein. Og for første gang på lenge har også jeg og Stephen sovet veldig godt.

Vi bare la dem i sengene deres som vanlig og ga dem flasken og slo av lyset. Bare ett lite nattlys på babycallen som var på og de sovnet uten å krangle i det hele tatt så jeg tipper de har lengtet etter ett rom med litt mer luft i, de også:) Jeg som hadde gruet meg sånn til dette:) Bare bortkasta, jo!

Morsdag

Jeg synes at morsdager og farsdager er utrolig fine påfunn. Man føler seg innimellom litt tatt for gitt og da er slike dager en deilig boost for humøret:) Jeg fikk i alle fall ett smil fra øre til øre da jeg fant to pakker i stua med en nydelig kake og to flotte kubbelys med bjørkemotiv på <3

Å være mamma er både slitsomt og frustrerende til tider, men på dager som dette kjenner jeg at jeg virkelig har skutt gullfuglen og at det å ha tvillinger er dobbelt lykke og vel så det. Jeg elsker småttisene mine og ville ikke byttet dem bort for noe i verden. <3 Casper og Theo <3

noen enkle råd for ditt og datt

Jeg er for trøtt og sutrete til å komme på noe veldig givende og sammenhengende å skrive om i dag så da tenkte jeg at jeg kunne skrive ned noen av de rådene vi har fått på forskjellige områder så kanskje det er noen som finner noe de ikke visste eller kjenner seg igjen:)

skover i hodebunn
små barn får ofte sånne små områder med fett som legger seg rundt omkring i hodebunnen som gulbrune flak. Disse er litt ekle og ikke alltid så lett å vite hvordan man skal bli kvitt. Jeg fikk ett veldig godt råd hos svigermoren min som har fungert helt toppers. Man masserer inn hodebunnen med olje når man bader barnet og etter badet tørker man lett over håret med håndduk og deretter går over hodebunnen med en lusekam. Da løsner mye. Når man gjør dette jevnlig vil skovene til slutt forsvinne:)

Gi tran
Å gi barna tran kan være vanskelig og det er like utfordrende å holde klærne fri for flekker om barna skulle gulpe opp den tranen de har fått. Derfor har vi to råd å dele. Det ene er å bruke easytran som er en liten pipette som ligner en sprøyte og den kjøpes på nettet. Denne doserer tranen i dråper og er spesiallaget for småbarn.
Det andre rådet fikk vi av helsesøster og det var å gi barnet tran når det sitter i badekaret. på den måten vil det ikke bli flekker på klærne om barnet avviser tranen:)

Hard mage
 det er mange råd for hard mage og ett kjent råd er å blande maltekstrakt i vannet/melken/grøten og det er kjempefint. men noen ganger er ikke det godt nok. Da er f.eks sviskesaft en fin ting. I tillegg kan det være greit å massere barnet forsiktig på ryggen og ned mot halebeinet. Mye veske og olje i maten er også bra.

klippe negler
Det er forferdelig å klippe negler på barn men det er noe som må gjøres. Jeg fikk råd om å bite dem eller rive dem. Jeg forstår rådene men for meg var det veldig vanskelig og jeg fikk ikke til. Jeg kjøpte da en egen neglklipper på apoteket for babyer. Den brukte jeg til å klippe litt på siden av neglen for deretter å rive den. Fungerte kjempeflott. Og det er best å klippe neglene etter bad, for da ser man bede hvor man kan klippe for å ikke treffe fingeren:)

gi flaske
Å gi barna flaske uten å måtte ha dem på armen hele tiden hadde jo vært deilig, sant? Jeg ble sjokkert da svigermor bare la tvillingene i vogna med en dyne som støtte under flaska og bare pakka den i munnen på dem. Jeg hadde aldri tenkt tanken på at man kunne gjøre det slik men  det er altså blitt en vane her i huset. Og det er deilig.Da de var mindre måtte vi jo ta pauser innimellom og ta barnet opp for å rape men etterhvert som de ble større kunne de styre alt det selv. Nå drar de ut flaska selv når de ikke vil ha mer:)

snakking
Nå skal jeg ikke uttale meg for mye om snakking ettersom mine barn ikke kan prate enda. De mumler lyder og prøver seg men er ikke blitt så flinke til å gjøre seg forståelig enda da:) Men helsesøster ga oss ett råd om at det var lurt å begynne å ta vekk sutten på dagtid. Når barnet ikke har sutt i munnen vil det være mer interessert i å prøve seg på snakking. Vi har merket forandringer allerede på en uke:)

Jeg har sikkert mye annet på lager men jeg kommer ikke på mere i skrivende stund. Hva barneoppdragelse angår så har jeg veldig mye å lære enda og det er jeg klar over. Men er deilig å få delt litt av de tingene vi har fått med oss så langt så kanskje noen vil dele råd med meg også?

Våkenetter

Trenger jeg egentlig å si noe mer?

Å ta seg av to små nyfødte knøtt om natta var veldig slitsomt men samtidig gikk ting så fort. Det tok liksom ikke mange sekundene å skifte på de små og heller ikke å roe dem ned. Og jeg kunne sove mellom "skiftene". Vi hadde faste rutiner på hvordan de ble lagt hvordan vi behandlet dem når de våknet iløpet av natten. Ikke noe dikkedikke..Bare rolige bevegelser og total stillhet og det funket bedre enn noe annet. Da gikk vi og gledet oss til den tiden skulle være over. Når de ikke lenger trengte måltider om natten og vi hadde en illusjon om at det var samstemt med at de ikke lenger skulle våkne om natten heller. Drømmen om å sove hele natten gjennom var enorm!

Så kom vi til perioden der vi bare kunne gi dem en pitteliten sup med vann om natten så gikk det fint. Det tok ikke lang tid før vi kom til at det var nok å gi dem bare smokken om rette litt på liggestillingen. Jippi!!! Så kom tennene:( Og selv om våre gutter har hatt en forholdsvis rolig opplevelse av dette siden de ikke har hatt masse feber og kvalme etc, så har de jammen vært sutrete nok. Og det er forståelig at de klør og vi gjør det vi kan. De har fått dentinox og utroligsalven. De har fått tannbørste og andre biteting. De får masse vann og kos men egentlig er det bare en ting som fungerer og det er å vente til alle sukkerbitene er ute. Det tar jammen tid. De første 4 tennene kom ganske raskt, så kom de to neste etter en måneds tid og nå er de fast på 6 tenner. Der har de vært i ca 2 måneder nå og det skjer tydligvis ikke noe mer på en stund. Ingenting annet enn at jeg nå er på min åttende våkenatt der de våkner på skift og holder meg våken absolutt hele natten.

Jeg er så trøtt og sliten at jeg kjenner at veggene kommer løpende imot meg! Jeg setter pålegget i oppvaskmaskinen, hiver skittenkoppene i søpla og legger mobilen i kjøleskapet. Jeg har lett etter hårbørsten min i 3 dager, til tross for at samboeren min forteller meg at jeg har både funnet den, brukt den og mistet den igjen flere ganger iløpet av denne perioden.

Av alle ting jeg kunne fått her i verden ville jeg byttet alt mot ett par netter med ordentlig søvn og det gjør meg motløs å vite at det ikke er noe å gjøre med problemet annet enn å bare finne seg i at søvn ikke lenger er en selvfølgelighet.

Motorisk trening

Som jeg har nevnt tidligere så ble Casper og Theo født 7 uker før tiden og da er de regnet som premature. Uavhengig av deres faktiske behov så er det altså da slik at de blir fulgt opp av barne-fysioterapeut frem til de krabber/ reiser seg opp langs møbler, og noen ganger litt lengre dersom det foreligger behov for det.

I vårt tilfelle fikk vi da besøk av en hyggelig dame som var veldig avslappet og rolig og ikke minst veldig grundig til å forklare alle aspektene av barnets behov i forhold til vekst og utvikling. Jeg skal ikke ramse opp alt dette i bloggen for jeg er ingen ekspert og har ikke belegg for å gå god for at alt jeg eventuelt skriver er korrekt. Men jeg skal gi noen eksempler på de råd og øvelser som har vært med på å føre guttene våre dit de er i dag. De er nå ferdig med sin fysioterapi og har tatt igjen de 7 ukene sine med glans:)

De tidligste øvelsene gikk ut på å gjøre barnet sterk i rygg og nakke og da gjaldt det å legge barnet på mage på f.eks en sofapute og skrå den litt oppover slik at det ikke blir så tungt for barnet å reise nakken som dersom puten var vannrett. Det vi gjorde var å plassere puten på fanget og skrå den opp mot sofabordet som da var akkurat litt høyere og derfor perfekt til denne øvelsen. Vi samlet barnets armer godt inntil kroppen og holdt våre hender inntil slik at det ble en trygg støtte. Dette skulle vi gjøre flere ganger iløpet av dagen og det styrker nakken.

En annen øvelse kan godt gjøres i sofaen og styrker ryggen, magen og armene. Da legger man barnet på rygg og holder det i hendene og lar det løfte kroppen sin opp (som i hang-ups) av seg selv. Denne gjorde vi ofte i kombinasjon med den andre øvelsen ovenfor ( gjerne 2-3 min med hver øvelse). Dette holdt vi på med i 1-2 mnd tid og gjorde det nesten hver dag. Det ga gode resultater og da fysio kom tilbake på besøk ble hun veldig fornøyd:)

Etterhvert var det tid for å lære å rulle på gulvet. Da la vi dem på rygg på gulvet og hjalp dem forsiktig ved å ta det ene beinet over det andre og rolig støtte barnet over på mage. Vi tok annenhver fot for ikke å venne barnet til å rulle bare den ene veien. I kombinasjon med dette måtte vi også passe på at barnet ikke hadde favorittside om nattet. Vi byttet derfor plass på tvillingene hver dag for at de skulle ligge annenhver natt på hver side og det hjalp veldig. De hadde aldri stiv nakke.

Neste steg var å "lokke" barnet med leker fra sidene eller ovenfra for å få de til å strekke seg etter og lære seg å gripe. Vi hang da leker over sengen, vippestolen, i vognen og i lekegrinda.

En av de mange tingene vi gjorde som kanskje ga aller best resultat var at vi rett og slett var utrolig tidlig ute med å la barna være på gulvet og bevege seg på egenhånd. Hver dag i mange timer sammenlagt. Fysio sa at veldig mange venter unødvendig lenge med å legge barnet på gulvet. I vårt tilfelle var det ikke noe valg egentlig. For at vi noensinne skulle få slappe litt av så måtte vi nesten bare la dem ligge litt på gulvet og det var kjempelurt.

Vi fikk også noen råd til ting vi ikke burde gjøre og ett av dem var å ikke stresse med å få barnet til å stå eller gå. Derfor var gåstol ikke noen veldig gunstig variant i og med at barnet får en illusjon av å kunne gå men fortsatt ikke var trent seg sterk nok i ryggen til å egentlig bære kroppen selv. Hun mente at naturen måtte få gå sin naturlige gang og at barnet ville reise seg når det var sterk nok i kroppen. I verste fall kan for tidlig gå-trening bli belastende på skjelettet og gi slitasjer eller komplikasjoner. Så vi hjalp dem aldri opp på føttene. Når de derimot begynte så smått å prøve så lot vi det foregå på mykt underlag i sofaen.


Det er nok mange andre ting vi også har gjort men jeg kommer ikke på alt i farten. Men dette var i alle fall med på å gjøre mine barn veldig sterke og flinke og jeg håper at disse rådene kan være til hjelp for noen andre også. Føl dere fri til å kommentere eller supplementere innlegget :)