Våkenetter

Trenger jeg egentlig å si noe mer?

Å ta seg av to små nyfødte knøtt om natta var veldig slitsomt men samtidig gikk ting så fort. Det tok liksom ikke mange sekundene å skifte på de små og heller ikke å roe dem ned. Og jeg kunne sove mellom "skiftene". Vi hadde faste rutiner på hvordan de ble lagt hvordan vi behandlet dem når de våknet iløpet av natten. Ikke noe dikkedikke..Bare rolige bevegelser og total stillhet og det funket bedre enn noe annet. Da gikk vi og gledet oss til den tiden skulle være over. Når de ikke lenger trengte måltider om natten og vi hadde en illusjon om at det var samstemt med at de ikke lenger skulle våkne om natten heller. Drømmen om å sove hele natten gjennom var enorm!

Så kom vi til perioden der vi bare kunne gi dem en pitteliten sup med vann om natten så gikk det fint. Det tok ikke lang tid før vi kom til at det var nok å gi dem bare smokken om rette litt på liggestillingen. Jippi!!! Så kom tennene:( Og selv om våre gutter har hatt en forholdsvis rolig opplevelse av dette siden de ikke har hatt masse feber og kvalme etc, så har de jammen vært sutrete nok. Og det er forståelig at de klør og vi gjør det vi kan. De har fått dentinox og utroligsalven. De har fått tannbørste og andre biteting. De får masse vann og kos men egentlig er det bare en ting som fungerer og det er å vente til alle sukkerbitene er ute. Det tar jammen tid. De første 4 tennene kom ganske raskt, så kom de to neste etter en måneds tid og nå er de fast på 6 tenner. Der har de vært i ca 2 måneder nå og det skjer tydligvis ikke noe mer på en stund. Ingenting annet enn at jeg nå er på min åttende våkenatt der de våkner på skift og holder meg våken absolutt hele natten.

Jeg er så trøtt og sliten at jeg kjenner at veggene kommer løpende imot meg! Jeg setter pålegget i oppvaskmaskinen, hiver skittenkoppene i søpla og legger mobilen i kjøleskapet. Jeg har lett etter hårbørsten min i 3 dager, til tross for at samboeren min forteller meg at jeg har både funnet den, brukt den og mistet den igjen flere ganger iløpet av denne perioden.

Av alle ting jeg kunne fått her i verden ville jeg byttet alt mot ett par netter med ordentlig søvn og det gjør meg motløs å vite at det ikke er noe å gjøre med problemet annet enn å bare finne seg i at søvn ikke lenger er en selvfølgelighet.