Her i huset ammet jeg jo ikke tvillingene lenger enn ca 5 mnd så jeg kan på ingen måte gå god for at det er ammingen som gjør oss så surrete, for jeg er nemlig akkurat like distrée og stressa nå som jeg var da. Rutiner endrer seg akkurat idet man endelig har fått dem ordentlig kjørt inn, og det er en hel drøss med ting å huske på når det gjelder alt fra smøring i stumpen, pussing av tenner, klipping av negler, kamming av håret, bading, skifting av bleie, gi dem tilstrekkelig av alt mulig dill dall (melk, vann, tran, multivitamin, jern etc.), skifte på sengene deres, vaske flasker,passe på riktig temp på rommet, og så er det jo alle de "ordinære" tingene da, som kos og mat, søvn og motorisk trening. *PUH* Og dagen er på ingen måte ferdig organisert om man mot all formodning skulle klare å huske på alt dette her. For innimellom alt dette skal man da altså leve ett voksent liv også. Man skal være ajour med regninger og innkjøp av alle husartikler og mat. Man skal ikke glemme å vaske klær og rydde og vaske og søpla tar man selvsagt ut når den blir full. KATTENE!F*en!!! De må man jo ikke glemme å gi mat og den tissekassen er så grusomt illeluktende at kattene går omvei...kanskje på tide å tømme den da? På do ligger det enda beviser på at det har vært jul i huset ( i form av julehefter og rød dassmatte) og vi har ikke pantet flasker siden ca midt i det forrige året.
Hva man skal bruke for betegnelse på denne tåka vi lever i for tiden er meg ett mysterium, men at jeg deler min situasjon med en god del andre foreldre er jeg bombesikker på, og det gjør meg litt lettet. Å føle seg utilstrekkelig på flere arenaer i dagliglivet kan være knusende for selvtiliten og det kan være litt vanskelig å bare godta at det er slik. I alle fall for meg. Jeg er sykelig ryddig og overstadig opptatt av å ha alt organisert. Jeg er den litt rare jenta som kanskje kan ha tendenser til å minne og Bree Van Der Camp( skriveleif?) i "Frustrerte fruer". Det er ikke gøy, men jeg ser på det som en mestringsøvelse. Hvis jeg takler at tvillingene raserer huset i de neste 3-4 årene fremover og at jeg neppe får se huset mitt plettfritt annet enn når ingen andre er hjemme og ikke en gang kan se at det er så pent, ja så kan jeg klare ALT! :)
Inspirasjonen til dette innlegget kom for øvrig av at guttene mine har fått så lange negler at de er begynt å revne av seg selv i sidene og på gjesterommet står guttenes første bilstoler og støver ned når de egentlig skulle vært sendt tilbake til sine respektive eiere for mange måneder siden. BLÆÆÆH! Jeg som trodde at voksenlivet handlet om å ha mer kontroll. Så feil kan man ta;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar