så stolt jeg er nå!

Fordi guttene mine kom ca i uke 32 en gang så er de jo betegnet som premature. Og når man får premature barn ( i allefall her i Telemark) blir barna fulgt opp av egen fysioterapaut for å kartlegge den motoriske utviklingen og denne avslutter sånn ca når de krabber.

I mitt tilfelle kom hun hjem til oss på hjemmebesøk hver gang og observerte hvor guttene var i utviklingen og hvor de burde være. Hun regnet aldri etter fødselsdato men fra termindato så hele tiden har hun beregnet alderen deres ca 7 uker tilbake. Så i hennes øyne er de egentlig ca 8-8 1/2 mnd gamle nå.

Hun har gitt oss konkrete råd og øvelser ift hva vi bør og ikke bør gjøre med barna, og jeg skal skrive om det i neste innlegg. Akkurat nå vil jeg bare skryte hemningsløst av guttene og litt av oss selv:) I går hadde hun nemlig sitt aller siste besøk her og hun har lenge vær forbauset over hvor flott de utvikler seg. De har tatt igjen de 7 ukene og vel så det. De krabber i rasende fart, reiser seg opp etter det meste og klatrer som bare det. De kan stå og støtte seg med bare en hånd og de har utrolig fin motorikk ellers også. Hun tok meg i hånden og sa at hun veldig sjeldent hadde sett så flinke barn og at vi som foreldre hadde vært veldig flinke til å gjøre alt vi hadde fått råd om. Hun visste at man lett kunne være for sliten til å klare å fokusere på slike ting så derfor ville hun skryte av oss for at vi faktisk hadde satt av energi til det. Jeg ble så stolt og glad at jeg fikk en ørliten tåre i øyekroken:)

Det var med blandede følelser jeg takket henne for samarbeidet og sa farvel. Nå kommer det ikke lenger noen og observerer dem på det området, men det er jo nettopp fordi de ikke trenger det lenger <3

*Lykkelig mamma *