det er dobbelt så morsomt med 2 :)

Casper og Theo på julaften:)

Nå har jeg skravla mye om hvor slitsomt det er med tvillinger og hvor mye en må tenke på hele tiden, og den rene sannhet er at jeg ikke har fortalt halvparten av hvor mye som skal til for at "systemet" skal fungere. Men jeg har heller ikke fortalt hvor hysterisk morsomt og givende det er , og det vil jeg gjerne bruke anledningen til å gjøre i dette innlegget:-)

vi krangler gjerne om oppmerksomheten når vi ser ett kamera

Som forelder kjenner du nok igjen hvor deilig det var å se barnet ditt smile før første gang? Og hvor du måtte le av de underlige grimasene? Noen savner spedbarns tiden nettopp fordi de savner disse nye og morsomme bevegelsene og lydene. Dette har vi fått dobbelt opp:) Det var utrolig gøy å se dem utvikle sine egne personligheter og i og med at de er toeggede så er de også veldig ulike i utseendet. Det kan dere jo se på alle bildene. Når andre foreldre ser på gutten eller jenta si og konstaterer at det er visse likheter med Onkel Per-Magne og muligens har h*n fått øynene til oldemor Hilda, så har vi altså to små nydeligheter som skal analyseres og få alle sine trekk omhyggelig studert og plassert rundt omkring i sine enorme slekt:)

vi knytter søskenbåndet sterkere for hver dag

Det blir dobbelt så mye rot og gris. Dobbelt så mye slit med innføring av fast føde og legging, men så er det også dobbelt opp med Kodak-monents hvor vi bare MÅ frem med kameraet:) De blir veldig inspirert av hverandre og nå som de er hele 10 mnd snart så er det så mye gøy å få med seg at jeg for første gang begynner å grue meg til å gå tilbake i jobb. Det vil bli veldig rart å ikke kunne få med seg alle de øyeblikkene som dukker opp.

Theo koser seg

Casper har kapret begge biteringene:)

verden er full av pene farger or morsomme ting som må utforskes

Å vaske klær er faktisk litt morsommere når jeg vet at flekkene kommer av at Casper halvveis snøt seg i bodyen til Theo og at Theo reiv ned en blomsterpotte og sminket seg med blomsterjord før de begge til slutt gikk målrettet til angrep på kattene og var dermed godt kamuflert i snørr, jord, sikkel og kattehår. Deilig!!!

vi er nok blitt litt TV-slaver også

For tiden er det ledningene i huset som har hemmelige babymagneter i seg og siden de nå krabber så raskt at de like godt kunne løpt så er det en evig utfordring for meg når jeg er alene med dem. De har nemlig en helt hemmelig kode seg mellom hvor de helt garantert planlegger sine krabbe-i-full-fart-hver-sin-vei-stunts uten at jeg forstår. Jeg blir tatt på senga hver gang og må løpe meg i senk. Men av en eller annen grunn har dette ikke fått noen konsekvenser i form av vekttap. Veldig irriterende:(  Men jeg kan ikke benekte at det er morsomt. Jeg halvt ler og kjefter om hverandre og kan ikke høres veldig seriøs ut. Kanskje det er derfor de ikke lærer seg å la noe være i fred.

Tante Desire lærer Theo å kjøre bil

Tvillinger er også en magnet i seg selv. De sjarmerer både dama i kassa på butikken og våre venner og familie. De er begynt å le veldig inderlig og det er så smittsomt at både vi og andre ler til tårene renner. Casper har snart fått inn sitt første ord som kan høres ut som pappa...eller er det kanskje mamma? Vi velger nok å tolke det slik vi vil:) Theo har sine skingrende hyl som vi møter med latter og smil uten å tenk over at vi oppfordrer ham til å bare gjøre det mer og nå må vi snart investere i ørepropper!

Her har guttene rottet seg sammen for å overfalle bestemor:)

Uskyldigheten og renheten i ett barn er så innbydende at det ofte kan smelte og åpne selv det kaldeste hjerte og fylle det med varme og kjærlighet og også her har vi fått dobbelt opp. Kjærligheten er enorm og vi sitrer av glede når vi ser hvor glade de rundt oss også blir av å være rundt Casper og Theo. Vi har skjønn barn<3

Onkel Kenneth har stått for innkjøp av guttenes juleantrekk og det kan se ut som om han haar hatt en baktanke med det:)

Å være mamma til tvillinger er absolutt å vaske og rydde og slite masse, men det er også å kle dem i like klær, bade dem sammen, lytte til deres uforståelige samtaler og le masse masse av alt de sier og gjør. En dag er alltid full av morsomheter og selv om ikke magemusklene min bærer preg av det så får de daglig trim.

nissene våre er elsket, det er det ingen tvil om:)