hva skal barnet spise?

Man skulle ikke tro at det skulle være så vanskelig med spedbarns ernæring. Men for de av oss som ikke kan amme til barnet(barna) er rundt året, kan det bli veldig så hektisk med alle ting man skal huske på.

Jeg har sett på alle de "harmoniske" mødrene som bare kan humpe frem en pupp så er problemet løst, og jeg blir så veldig misunnelig. Hvorfor hadde ikke jeg nok melk? Selv om all logikk strider imot slik selvdestruktiv tankegang så må jeg innrømme at jeg har flere ganger følt at jeg ikke er en ordentlig mamma siden jeg ikke en gang kunne mette barna mine  på naturlig vis. Hva skulle jeg gjort om jeg ikke levde i en tid hvor man hadde erstatning og helsesøstre med gode råd?   Ga jeg opp for tidlig? For i så tilfelle er jeg i alle fall en crappy mamma. Hvem gir vel opp å gi barna sine den aller beste ernæringen?  Men sannheten er den at jeg gjorde ett hederlig forsøk. Og jeg ammet og pumpet som en helt til guttene var 4-5 måneder. Men det er ikke bare bare. Jeg hadde aldri nok til begge og måtte supplere med erstatning hver gang uansett. Så hektisk ble det at jeg var rimelig deprimert og kjente ikke akkurat at tiden som nybakte foreldre var noe å nyte.

Vi var heldige som ikke hadde ekstremt plagede barn. De har vært forholdsvis friske, men luft i magen var ett gjennomgående problem og det svaret man får fra legen er bare at alt blir bedre om noen måneder. Jo, takk! Men det hjalp ikke så mye der og da. Det viste seg at erstatningen vi brukte (Nan) ikke var bra for våre barn. Om det var allergi eller noe annet skal jeg ikke si for sikkert men de tålte den ikke. Vi gikk over til Nan ha1 som er en mye dyrere variant man bare får kjøpt på apoteket, men som skulle være mye bedre for magen. Bare tull og fanteri. Guttene strevde like mye. Og ikke nok med at vi slet med jakten på den perfekte erstatning. Problemet med magene deres ble ikke så mye bedre av at vi måtte gi dem ett tilskudd av jern hver dag. Dette fordi de er premature og faren for jernmangel er veldig til stede. Vel, når vi endelig fant den rette erstatningen for våre gutter, Collett (som vi bare får tak i på Rimi og noen få Rema butikker), valgte vi faktisk å halvere den daglige dosen med jern. Vi kuttet også ut sviskesaften og begynte å blande malt i hver melkeflaske. Endelig hadde vi funnet den beste løsningen for våre barn og vi kunne puste lettet ut. Nå var vi inne i mat hver 3 time på dagen og 1 gang iløpet av natten. Hvert måltid hadde malt i seg, og hvert morgenmåltid hadde i tillegg jern og multivitamin (noe ala Sana sol). Men da satt vi der da....hvor dyrt ble ikke dette? Det tok jo hele barnetrygden og vel så det å drifte maten til guttene...Så kom klær, bleier og andre babyartikler utenom. så utrolig urettferdig:( Om jeg ikke misunte de som hadde melk i brystene mine før så gjorde jeg det i alle fall da.

og når rutinene endelig var inne og guttenes mager hadde der bedre, så var det på tide å trappe opp med annen mat. Fast føde! Bah!

Hvilken dessert og middag liker guttene? Hvordan får vi dem til å like å drikke bare rent vann? Kommer de til å tåle dette? Hvordan skal jeg vite hva de reagerer på hvis de får så mye forskjellig iløpet av en dag?

Det var duket for en humpete vei med mye variert avføring i tråd med all den rare maten.

Kall meg gjerne enn hard mamma men for meg ble det bare en utvei. Alt måtte være så rutinert som i en tysk militærleir. Her var det ingen kjære mor. Faste mengder med alt til faste tider. INGEN unntak! Guttene mine fikk velge hva de likte av mat selv men når det gjaldt vann fikk de ingen spørsmål. Vannet skulle de drikke enten de likte det eller ikke. Heller har de aldri fått velge selv når de var sultne. De har fått mat til faste tider og ikke utenom. Det har funket. De har spist som de skulle og drukket det de har fått.

I dag er guttene større og jeg føler at selv om alt har gått naturlig for seg så har jeg mistet litt kontrollen på matrutinene. For nå får de jo plutselig en kavring når de leker på gulvet. Eller en Mariekjeks. Jeg skulle aldri gi barna mine saft og selv om de ikke får slikt i sengen så hender det seg at de får en skvett i flaska kanskje 2 ganger i uka. Frukt får de i sånne babyfeeder-greier og når besteforeldrene og olderforeldrene kommer og skal kose så får de jammen smake litt sjokolade, gele, krem og det som er på fingeren også:p

Jeg vet ikke hva som er tyngst, jeg. Stålkontrollrutinene tok sin del av energi-kaka. Men det gjør jammen all denne uregelmessigheten som vi er i nå også. Men man kan vel ikke være stålmamma for alltid og jeg får være fornøyd med at vi kom oss helskinnet ut av den første fasen med humøret sånn någenlunde i orden og friske barn som ikke lenger bærer tegn på å ha vært det minste premature:)