Om meg

Bildet mitt
telemark, Norway
jeg er ei lita nordlandsjente som fant kjærligheten og lykken i Telemark. Her bor vi i ett lite rødt hus med nydelig utsikt. for tiden er jeg i mammapermisjon med tvillingguttene vi fikk i mars 2011; Casper og Theo. jeg har studert russisk språk og planlegger å bli tolk etterhvert når jeg er tilbake i arbeidslivet.

onsdag 11. januar 2012

slik gikk det hele til


Det var en gang en gutt og ei jente, 
som hadde noe helt utrolig i vente. 
De ble sjokkerte og redde med syntes det var topp, 
da det avslørende ultralydbilde endelig dukket opp.
 Der var det ikke bare en men faktisk to,
 som var godt i gang med å vokse og gro.

Jenta ble nesten like bred som hun var høy,
 og passet ikke inn i noe av sitt tøy.
 Guttene som vokste inne i magen
 holdt henne våken både om natten og dagen.
 Halsbrann, bekkenløsning, og betennelse rundt tennene.
 Hadde dette vært virkeligheten for alle de andre vennene?
 Hun slet og ventet og og var utålmodig.
 for nå var hun lei av å vugge rundt så sprengt og frodig.

Ett anstrengt kranglemøte med vår berømte NAV
 gjorde at fødselen litt for tidlig tok av.
7 uker før sin forventede termin, 


var guttene leie av magehulen sin.
 På sykehuset forsøkte de å sette en stopper, 
men de kunne ikke hamle opp med de to små utålmodige kropper. 
På tre små timer hadde det hele foregått.
 Vannet gikk, guttene kom og alt så ut til å være flott. 

De var riktignok ganske så små og spake, 
så i tre uker måtte jenta gå rundt i gangene og vake. 
Å ha barna sine på en intensivavdeling  var en påkjenning, 
men til gjengjeld hadde hun hjelp til all form for tilvenning.
 Amming og pumping og stell og rutiner.
 Uansett hvor mye de spurte ble det ingen sure miner. 
De hadde hjulpet dem å sette rammen. 
så når de kom hjem klarte de å takle det sammen.

Et eventyr hadde sluttet og ett annet var akkurat begynt å ta form. 
Selv så overveldende det var så var gleden enorm. 
 Den kjærligheten kan nok ikke beskrives med ord.
 Den kan bare gjenkjennes av en far eller en mor. 

Slik gikk altså det hele til...





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar